Ut i væla

I morra er det SELVESTE julaften.. Mens i dag er det bare lille mini julaften. Jeg føler meg som et lite barn, sjølom jeg snart er 20 år. Dagene går så sakte og vi bare går og venter på den STORE dagen!!
Inger Marie har nisselua på plass, Johanne klarer ikke å la være å kjenne på pakkene, Asbjørn har ingen hel appelsin lenger og Synne ga nissene en drastisk avslutning. Hvordanskal denne jula bli?
Pakkene har for lengst blitt lagt under juletreet og det eneste vi kan er å VENTE, VENTE og VENTE..
Jeg og Kristin satt og mimra litt denne morgenen. Hva ville vi ha gjort i dag, hvis vi hadde vært hjemme? Jeg ville ha pynta juletreet hjemme i stugo, så dratt ned til bestefar for å pynte juletreet der. Videre hadde vi dratt opp til bestemor.. Her i Mali skal vi fullføre julens siste innkjøpt og i kveld skal vi jentene samles til kos hvor vi alle skal komme med et lite innslag om hva vi pleier å gjøre lille julaften.. Det blir hyggelig!

En mygg til jul - jentene har fått en del myggstikk. Ja, det er mange mygg i Afrika. Og nå som det begynner å bli kaldt, så kommer alle inn. Men Granerud slepper unna det meste!!

GOD JUL, FOLKENS

Hver morgen må vi huske å ta malarone tabletter, for at vi ikke skal få den fryktede malaria sykdommen. Dagens første lesestoff denne vakre morgenen var altså en laaaang liste med malaronens bivirkninger. Eller mulige  bivirkninger.

hodepine
magesmerter
diarÈ
fullstendig tap av matlyst
kvamle
oppkast
hoste
opphoping av væske i kroppen
blodmangel
for lite natrium i kroppen
sår og betennelsesaktig tilstand i munnen
leverenzymverdier og fordøyelsesenzymet amalyse
søvnløshet
feber
allergiske reaksjoner innkludert utslett (elveblest)
hårtap
allergisk sjokk.

Jeg er vell bare heldig hvis jeg overlever disse månedene.....
Ellers, ha en riktig så fin dag! 

Alle jentene er samla i vår kjære leilighet. COMEBACK!! Og Trine bor ikke lenger på en stol og er rimelig fornøyd med det!!

Jentene er herlige

Se på nettsidene til "vårt land" dere. Mandujano har utgitt seg for å ha skrevet ett leser innlegg.. Altså: falskt!

Og jeg som trodde at malarone var bra, sier hu som sitter oppe halv tre om nattan....

Trine kan heller bare få malaria i stede for dissa bivirkningene....

Johanne, Kristin og Inger Marie forlot leiligheten ved å gå igjennom vår fantastiske glassdør. Man kan faktisk høre alle lyder som foregår utenfor gjennom denne døren.

Vi har lenge lengtet å gjøre denne leiligheten litt mer hjemmekoselig. Men hvordan i all væla ska man klare å gjøre en leilighet med grelle møbler, hvite vegger og med et kjøkken som man ikke ønsker noe annet forhold til enn å gå fort inn og ut, til noe hjemmekoselig? De hvite veggene har lenge vært vår mulighet.. Hva er vell bere enn hvite vegger som bare står og venter på å bli gjort noe med!? MEN ikke misforstå Åshild, vi er riktig så takknemlige får den fine og store leiligheten du har ordnet til oss alle mann det må jeg si!! :)
Etter jentene hadde dratt fant vi ut at det var nå muligheten virkelig bød oss. Vi var aleine, det var stille her og veggene var fortsatt hvite. Dermed fant Anette fram limstiften og noen hjerter vi hadde fått fra våres kjære venner fra GUS. Dermed var det opp med hjerter på en av våre mange hvite vegger. Den ene veggen fikk da navnet: Hjerteveggen. Her kan de som vil skrive ned noen gode ord og gjerninger som de selv ønsker.
Men ikke nok med det. VI hadde enda flere hjerter og vi klinte dem opp på veggen med våre navn på.

Jeg og Anette er riktig så fornøyde med dagens kreative stund. Kanskje blir det fler?

Det er mandag 3 november. Denne natten har vært rar. Både jeg og Inger Marie (min romkamerat) har vært varm og kald om i nann og vi har begge hatt ørepropp-safari. Disse "Sov i ro" øreproppene er utrolig lette å miste, men vi klager ikke vi!!
I dag har vi tilbrakt dagen hos våres alle kjære Ester. Her har Anette og Inger Marie fått flettet håret sitt, (noe de enda gjør) og vi har fått en nydelig middag; Same. Dette er nasjonalretten i Mali. Ganske god, men blir litt uggen etter hvert. Blir vell vant til det også!
Vi lærte en fransk sang i dag av en av døtrene til Ester:

Si je me tais, ou j`apprendrai a evoute, la voix du bon berger.
Quand je l`entend oui je comprend qu`ila paye, pour ma liberte.

Ref: Quand je touvre mon coeur, je te voie seigneur. Qouand je t`ouvre mon coeur je t`enttend me parle.

Et ta loi dans mon coeur touyours demeure. Et ta vie a chaque heure voule comme un torrant.

Jeg beklager alle feil Kristin; skrivefeil, kommafeil og punktumfeil. Men som du veit; Trine kan ikke fransk.

Men Bare for å si det folkens: Vaskemaskin er oppskrytt!! Jeg har nemlig vasket min første håndvask. Spennende, i hvertfall når hele vannet ble grønt av en klesvask med grønneklær:S Blei det kanskje litt for varmt vann!?

I hvertfall vi trives her.

Vi kom til en flyplass, en flyplass med en rar lukt, annerledes mennesker og en laaang kø.. Jaja, bare å stille seg i køen. Vi ble møtt av en ganske skummel bekymring: Vær så snill Gud, la oss få bagasjen vår! Men dere, den kom til rette!! Familen Nyland og vår mentor; Åshild møtte oss på flyplassen, for så å kjøre oss til stede som skulle være våres hjem i 4,5 mnd. Vi ble møtt med en fin liten gate. Alt var som jeg trodde det skulle være; Sand, port og Afrika lukt. For dere som ikke har vært i Afrika så er denne lukten spesiell og herlig! Den første kvelden blei sein før vi våknet opp til et litt rart klima: Det var VARMT!! Den første dagen blei brukt til å bli litt kjent her i Bamako, nærmere sakt Badalobougou. Vi gikk i banken for å ta ut penger og vi blei bedre kjent med Åshild gjennom middag og kveldsmat. Dette var koselig. Åshild bor i leiligheten over oss.

Lørdagen var den store dagen hvor vi alle skulle ta turen til det store markedet her i Bamako. Vi kjøpte oss Mali klær, dvs skjørt og drakter. Så nå har vi noe å ha på oss. Det er veldig varmt her i Bamako, så en siesta blir en del av dagens "aktiviteter". Altså; Ta seg en lur, rett og slett. Det er utrolig godt. Jeg tror kanskje at jeg kommer til å sove en del her. Varmen tar på! Men ja, jeg nyter det samtidig litt også.

Søndagen var det Gudstjeneste i en kirke, hvor Anne Lise (Kollega, og en del av teamet til Åshild her i Bamako) går i. Mye var lik den vi kjenner til i Norge, bortsett fra at denne varte i to og en halv time.. Ja, det blei ganske varmt etter hvert, men veldig gøy å få med seg. Senere på dagen dro vi til Anne Lise og hennes mann, Torstein, hvor vi spiste god norsk middag; Lammekjøtt. Dette var godt. Etter middag dro jeg for å flette meg hos ei Afrikansk dame som heter Ester. (Kollega, og en del av temaet til Åshild her i Bamako) Det var utrolig godt å få vekk alt dette håret. Og fornøyd blei jeg. (Nei, Jorunn. Jeg har fortsatt ikke mistet håret mitt)

Jeg er fornøyd med de første dagene. Jeg syns fortsatt at det er veldig rart å være her, i hvert fall med tanke på at jeg skal være her så lenge. Men jeg tror jeg skal klare meg. Jeg har et flott team og en flott mentor og forholde meg til.

Rikke: Bilder kommer, men får ikke til å legge inn enda.

Au revoir

Natt til i dag viste seg og ikke bli som planlagt. Klokka var bare 4.05 da Trine våkna og trudde at det var morran.. Deretter var det i gang; sov, våkna, sov og våkna. Når klokka nærmet seg åtte gadd ikke Trine mer. Og jammen meg var det flaks for vi i hus 1 hadde jo nemlig avtalt å ha en siste felles frokost før Mali teamet bærer av sted. Og dette passet jo bra, siden Anette også har bursdag i dag. GRATULERER MED DAGEN!!




MEN det er ikke slutt enda, for det som skulle være en vanlig morgen, blei en helt FANTASTISK morgen. Trine skulle nemlig dra vekk gardinene slik at hun igjen, for siste gang, kunne våkne opp å se på hus 2. Men av hennes store overraskelse var hele GUS paradiset dekt med SNØ!! Ikke bare det, men det snøga STORE snøfnugg!! Dette var min drømmeavslutning på den første delen av oppholdet her i Hurdalen.. Det var dette jeg hadde drømt om!!  Jeg har aldri vært så glad for å se snø. (visste ikke at jeg likte det så godt en gang) Det var rett og slett fantastisk!!
Frokosten nede ventet, men ble fort avbrutt av jentene mine som tittet inn i gjennom vinduet. Da bar det rett ut og vi jublet over at vi hadde fått snø før avreise.

                                        

Dagen før det hvite kom, så hadde vi avslutningsfest. Kvelden startet med en fin og god middag, før det bar ned til lavvoen ved Haraldvangen. Her fikk vi gløgg og pepperkaker.. Vi sang, gråt og lo. Kvelden ble avsluttet med at vi alle gikk i fakkeltog opp mot det stede som vi har kalt "hjem" i to mnd.

Det er nå onsdag. Onsdag 19 oktober. Altså, dagen FØR den store dagen.. I natt kl 04.00 bærer det av gårde til gardermoen, hvor vi må sjekke inn før avreise kl 06.30. Ja, det kribler i magen, ja klompen i hæssen (dedigert til Jorunn) er der. 

Til sist vil jeg bare fortelle om den fine juletrefesten har vi hadde på torsdag. Med juletre, pepperkaker, gløgg, julequiz, julesanger og alt som skal til for å få en påminnelse om hvordan en ekte juletrefest skal være.
Siden vi nå har fått muligheten til å kjenne litt på julestemningen, er vi ganske klare til å dra ut i den stor verden.

   


I hvertfall, jeg er takknemlig for at jeg har fått dette året og jeg er takknemlig over vennene jeg har fått her.


Rikke: Du veit jeg er her!

                                                                                                                              

Jaja, folkens.. 3 uker igjen til den store avreisen.. De fleste går og venter på denne torsdag som skal være så spesiell. Kan du se for deg 30 studenter som skal avgårde samtidig?! Og ikke minst 30 studenter som gruer seg like mye hver og som sliter med å få vaska ferdig husene våre før det bærer av gårde til det ukjente. KAOS!! Men det skal nok få ordnet seg på et hvis..

For å oppsumere litt, så regner det her i Hurdal nå fortia.. Æsj! Hurdal er ikke like fint som det var, og det begynner rett og slett å bli litt kjedelig her.. Det som var nytt, er ikke så nytt lenger og det som var spennende, har blitt din hverdag. Vi går egentlig bare og venter på at vi skal dra, men så positive, "kremen av norsk ungdom" er så tenker vi at vi helt sikkert har masse igjen å lære før vi skal ut å redde verden (!?)

Bamako

Hjemmelengsel er et ord som ligger sentralt i mitt hode fortida. Det ukjente nærmer seg, og jeg kjenner at jeg kommer til å savne min kjære mamma, Guro, Rikke og selvfølgelig alle andre, kjære venner, så utrolig mye! Hjemmekjær? JA!! Men detta blir et bra år!

JUL.. Jada, veit det er utrolig tidlig å tenke på dette nå, men så er det faktisk sånn at det er en del ting som må ordnes når man snart skal flytte og når man ikke skal være her i jula.. Tradisjoner hjemmefra kommer frem og enkelte har et håp om at de skal være så heldige å finne julekalendere allerede i oktober. Men som den eneste fra Høland, så uroer jeg meg ikke over det. Siden jeg har en god mamma som fikser slike ting for meg, enda jeg har fylt 19 år. Jeg sier bare to ord: Pakkekalender - Tradisjoner!
Selvfølgelig kommer savnet om pepperkakedeig og juletre. Og man finner ut at man setter så utrolig stor pris på en litt kjedelig juletrefest, som man egentlig kunne vært foruten hvis det hadde vært et vanlig år. Man begynner å tenke at en vanlig julaften slik som man alltid har feiret den, betyr mye.. Men vi på GUS ordner alt. Selvfølgelig skal vi ha juletrefest og juleverksted! Dette er noe jeg ser frem til, og som jeg kommer til å nyte fult ut. Men pakker i år, det vil vi ikke ha! Ja, der ser du, man begynner å tenke over ting når man finner ut hvor heldige vi egentlig er, her hjemme i trygge Norge.

Pakkeliste!!?? Jeg blir helt gal av å tenke alt man må ha med seg. Ingen mamma som kan pakke for deg, du må klare alt sjøl. Ja, man må rett og slett tenke på ALT ! Det virker så lenge til vi skal dra, så det er enkelt å bare utsette alt det praktiske så lenge man kan. Jeg elsker alt som har med råd og tips å gjøre, for jeg veit virkelig ikke!! Jeg har jo aldri vært fem mnd i Afrika før.. Noen ting som står klar i hodet mitt er: - Malariatabletter
                                                                                                                                   - Lite klær
                                                                                                                                   - Myggmiddel
                                                                                                                                   - Rensegreier
                                                                                                                                   - Lommelykt + masse batterier. Viktig!
(Tips fra Håkan. Takk Håkan!) Man skjønner plutselig hvorfor Kina klarer seg så bra.
Jeg håper bare at alt faller litt på plass av seg sjøl (Sjølom det mest sannsynlig ikke gjør det) og at jeg får med meg det viktigste. Egentlig litt rart at klær ikke er det viktigste. Orker ikke å gå med noe annet enn klæra vi får sydd der nede så.. Svetter bare man kommer ut av døra! Det kan bli spennede.. Men uansett, det er i hvertfall mye fint stoff der nede, så har alikevel tro på at klærne blir bra!! Jeg gleder meg!

- Granerud

Jaja.. Nå sitter jeg her nå igjen. På mitt rom, i Hurdalen.. Tiden har gått utrolig fort mens vi har vært her, for vi har nemlig vært her i fire uke allerede. Det ekke dårlig, mener nå jeg!
Så slækk som jeg er (mener noen) så har jeg vært hjemme i Høland nesten hver helg, mer eller mindre. Ikke min skyld at det er så kort vei hjem.
Som sagt, så går ukene fort. Snart er det høstferie og da begynner det og nærme seg utreise for oss GUS`erne. Mange av oss kjenner nok at det er på tide å reise snart, og at vi føler oss veldig klare.. Men samtidig er det mange sommerfugler i magen, noe det nok ikke kommer til å bli mindre av. Vi i Mali-teamet har fått vite at vi får bo hos hvertsfamilier en periode av oppholdet. 2 og 2 + 1 aleine. Når vi ankommer Mali får vi bo sammen i en uke for å lande litt (mange nye inntrykk), så ska vi bo hos hver vår familie i en mnd før teamet gjenforenes og flyttes sammen igjen. Men vi har alltid hverandre, siden vær uke skal vi ha team samling, noe som koordinatoren i gruppa, altså jeg. Har ansvaret for. (Trine liker og væra boss) Og vi kommer nok til å se hverandre så og si hver dag. Det er godt! Hva oppgavene våres er, er ikke helt bestem enda. Men det kommer veldig ann på våres interesse. Vi får to uker fri når vi er der, å ha fri i jula kan være greit. Ellers velger vi når vi vil ta den andre. Det hadde da vært morsomt å tatt ferie samtidig som Senegal-teamet. Vi får se hvordan det ordnes!

Ellers går livet sin vante gang her i skogen. Alle trives og har det bra, tror jeg! Tur mulighetene benyttes godt enda. (lurer på når vi blir lei) Men all denna soppen kunne folk spart seg for. Lurer på når det blir tomt (i skogen og i frysern)
I det siste har vi fått til en harry tur og besøk i Høland. Måtte jo vise jentene mitt vakre, fine sted. De syns det var mye skog, det kan jeg ikke skjønne. Bare se på Hurdalen. Hølamd er ikkno i forhold. Jeg liker det!

Men nå venter pysj party med jentene, (stakkars de fire guttene som ikke får være med) så da må jeg gjøre meg i stand. Vi snakkes!

Tudelu.




Høland:)                                                                                        GUS:)